Må kommentere en sak jeg akkurat leste på db.no.
Jeg ble interesert i artikkelen, pga overksriften, og valgte å lese den. Ingen kritikk mot DB, de gjør det enhver avis ville gjort, trykket en sak for å fylle spalteplass. Min kritikk går til de som lot dette skje fra begynnelsen av.
Er det greit å planlegge et lovbrudd, fordi du skal dø? Eller gjøre deg medskyldig i det bare fordi noen har et sterkt ønske? Jeg husker for mange år siden, så var det en ransbande i Italia, som gikk fri fordi landet hadde en lov som gjorde at dødssyke ikke kunne dømmes til fengsel. Loven ble endret like etter, som et resultat av at noen misbrukte den.
I artikkelen til DB så skjer det samme. En mor har etter sigende gjort seg skyldig i å planlegge å ekte sin sønn, som er mindreårig, med en annen mindreårig. Det er jo et lovbrudd i seg selv. Og jeg setter spørsmålstegn ved guttens tankegang. Jeg siterer:
- Til slutt måtte sykepleieren fortelle ham at hun var forlovet. Det var helt fint for ham, fordi da lå kysten klar for at han kunne gifte seg med Elleanor, sier hun.
Dette etter at gutten hadde "tafset" på henne ved fler annledninger. Så gutten ville heller ha sykepleieren enn jenta han liksom-giftet seg med? Han sa jo det var greit, og tok da nestemann på "lista" (for å bruke et stygt ord.)
Så, skal vi bare la noen få bryte loven, fordi noen man elsker holder på å dø?
2 comments:
mja....NEI....
Jeg syns personlig dette var en god artikkel. Den fyller opp spalteplass, ja, men det er vell ikke så ille å ha en koslig sak midt oppi alt annet (krig, død og fordervelse)?
Nei, dette er ikke et lovbrudd - fordi det ikke er noe reelt bryllup. Noe sier meg iallefall at dette hadde mer symbolsk verdi, og i tillegg ble det ikke utført av en prest. Selv om det var den originale planen så skulle sermonien antagelig ikke lovfestes.
En annen ting; gutten er åtte år! Tafsing betyr ikke nødvendigvis antasting, så dette er (antageligvis) ikke noen ugjærning - eller noe unormalt fra en gutt i sin alder, og i sin situasjon.
Forelskelse og kjærlighet betyr ikke det samme for noen i en så ung alder, iforhold til "patnerskap" senere i livet. Prinsippet var vell at han hadde lyst til å "gifte" seg (fordi forståelsen til en åtte åring, Reece i dette tilfellet, er at det en en vakker ting som knytter et sterkt bånd mellom to mennesker, bla bla bla, mye fint, etc.).
Dette er naturligvis bare min forståelse av saken, og jeg har helt ærlig ikke tatt meg tid til å grave etter informasjon om artikkelen. Men den logiske delen av hjernen min tilsier at dette stemmer bedre. :)
Ellers et godt innlegg, med sterke meninger og godt språk. Kommer nok til og fortsette å lese bloggen din, både for debatt og underholdning.
Mvh.
Fredrik Gjerde Hovde
fghovde.blogspot.com
Post a Comment