Monday, March 23, 2009

Neseskyller (Eller hvordan føle seg som en penis)

Frua hadde i dag kjøpt med seg nok en ting som bare lyste "jeg må prøve!" En neseskyller!. Jeg var skeptisk, men noe i meg sa at jeg burde prøve.

For å ta forhistorien min først: Når jeg var 10 år lekte Kai og jeg med fyrverkeri. Ved et uhell gikk kruttet fra 4 .8mg kinaputter av foran meg, og jeg innhalerte en større mengde røyk. Fra den dagen har jeg slitt med irriterte nostriler.

Så jeg satte igang, salt oppi, vann oppi, og så enden opp i nesa. Jeg er glad ingen så meg, for det så sikkert meget rart ut. Tenk om et romvesen hadde sett meg da!

Å kjenne lunket vann renne igjennom nesen er en merkelig følelse. Halvveis som om man drunker. Kjente jeg fikk ganske noia, men jeg skulle igjennom det.

Nå sitter jeg med en helt ren nese, luktesansene er i høygir! Og jeg vet nå hvordan en penis føler seg etter en utspylning...

Sunday, March 22, 2009

Zeromancer

Busser hater meg, like mye som jeg hater dem. Fredag ble det bevist nok en gang. Frua og jeg hadde det litt travelt, men fikk gjort all oppdolling med noen minutters margin. Gikk til bussen, som selvfølgelig var 15 minutter forsinket. Dette gjorde at vi ikke rakk det toget vi skulle ta. Trøsten var at det gikk en buss vi kunne ta videre inn til Stavanger. Denne kom da altså ikke. Vi ventet i 15 minutter, og gikk inn på Narvesen, mens vi bestemte oss for å ta neste tog. Idet vi kommer ut fra kiosken, ser vi bussen vi egentlig skulle ta kjøre forbi. Lettere irriterte trasket vi opp til toget. Det kom iallefall på tiden!

I stavanger tuslet vi til neste buss, som kom med en gang. Vi hadde avtale med Ravn og Moria at vi skulle spise 19:30, og vi var i rute. Helt til bussen kjørte en helt annen vei en den vi var vandt med! Den kom dit den skulle, vi måtte bare innom Trondheim, Bergen, Oslo først.

Vel framme fikk vi i oss litt mat, og en liten mengde vin. Norske Talenter ble møysommelig iaktatt, og kommentarene fløy mellom oss. En riktig koselig kveld. 21:10 tuslet frua, Ravn og jeg til bussen. Som selfølgelig var forsinket. Etter 10 minutter tok jeg røyk-trikset. Det har seg slik at om jeg venter på en buss, og tror jeg rekker en røyk til, så kommer bussen. Dette stemte på en prikk atter en gang, og bussen kom idet jeg tok mitt andre trekk.

På vei til Folken fikk jeg atter en gang konstantert at jeg hater trapper, og at jeg er i en generell jævlig dårlig form.

Storsalen var ganske tom når vi kom inn, så vi fikk fort oversikt over merch og baren. Vi stilte oss opp foran miksepulten, og hadde fin utsikt til scenen. Så kom første band på, et lokalt band som jeg tror het "Artifact". Dette var noe av det mest elendige oppvarmingen jeg har vært med på. Lyden var grøtete, og for å toppe det hele, så klarte ikke bandet å spille i synk med de digitale trommene! Kunne kvelden bli verre?



Så var det tid for Zeromancer, og fra første sang forstod jeg at dette kom til å bli episk. De satte i gang med "Sinner International", en rolig, men kraftig sang. Og deretter fulgte hitene som på en snor, levert med en så innlevelse at jeg trodde jeg hadde nådd nirvana. Alex er et ikon, og er så pen og lekker at om man ikke liker musikken, blir man bare stående å sikle. Og midt inne i "Dawn of a new day" kom en liten overraskelse: "Hjernen er alene" summet plutselig inn i ørene våre, så jeg ser bort på Ravn som måper like mye som meg.


Etter to ekstranummer, der den siste var "Doctor Online," var herligheten ferdig. For en opplevelse! Ravn fortalte at sist han så dem, var det 20-30 betalende gjester, så noe måtte ha skjedd, for i kveld var det nærme utsolgt. Og folk skaper stemmning.

Har du ikke hørt noe av Zeromancer, så sjekk det ut, bandet er bedre på scenen enn på cd, noe jeg på forhånd ikke trodde var mulig.

Nå er det søndag, to dager senere, og jeg har fortsatt vondt i nakken, og i noen muskler jeg ikke ante jeg hadde.

Trond Viggo og Pablo Francisco

Forrige helg var Pablo Francisco på programmet. Vi hadde ventet lenge på dette showet, og billettene hang på kjøleskapet.

Natt til fredag tikket det inn en melding fra Ravn. "Være med på Trond Viggo-show i morgen?" Vi var raske med å svare ja, og han fikset billetter. Impulsiv? Ja, veldig. Og det bar frukter.

Trond Viggo er noe av det morsomste jeg har vært med på på lenge. Latteren var med fra første stund, og fortsatte til alt var over. Konseptet var som følger: Publikum stilte spørsmål, helst med "Hvorfor"-formulering, og Trond Viggo og hjans gjest, Kristoffer Schau, svarte etter beste evne. Og det kom mye rare spørsmål, og enda mer rare svar.

Dagen etter var det Pablo sin tur. Vi var spente, for det vi hadde sett på Youtube var lovende. Først begynte showet med en "Human Beatbox", som var utrolig dyktig og meget fascinerende. Deretter fulgte to oppvarmings-komikere, som var langt under snittet morsomme. De kom med vitser vi hadde hørt før, og var bare kjedelig. Det må legges til at jeg absolutt ikke liker svarte standupkomikere. Ikke noe med rase å gjøre, men alt for mange av dem er så brautende og bråkete, at jeg blir sliten.

Pablo entret så scenen, og begynte å synge noe som skulle forestille Black Metal. Dette strøyk han eminent på. Videre la han ut om hvor dårlig den type musikk var, og sammenlignet det mye med oppkast. Not my cup of tea. Trailerguy-stemmen ble overbrukt gjennom hele showet, så man ser tydelig hva det er som har gjort ham kjent.

Alt i alt vil jeg gi en sterk 2-er som karakter, og kommer nok ikke til å ta turen neste gang.

Monday, March 16, 2009

Dagens vits

Tatt fra David Leatherman. Merk, jeg er overtrøtt, så jeg fant dette meget morsomt.

What is the brother of North Korea´s dictator Kim Jong Il named?

Mentali Il.

Wednesday, March 11, 2009

Hjemmeside og slikt

Nå anser jeg Hyperverbal som oppe og går slik det skal. Og da er det på plass og begynne på sin egen hjemmeside. Har kodet masse i det siste, og siden begynner å ta form. Men det er masse å lære. PHP er kjempeinteresant, og er deilig å være inne i det igjen. Har ikke holdt på med det siden jeg jobbet med Darkdate, så mye har gått i glemmeboken.

Har vært syk i det siste, som har dratt med seg en større depresjon. Tror og håper det verste er over nå. Takk til de som har støttet meg i denne perioden.