Mensen, kviser og dopapirruller

Dette har plaget meg lenge, så nå må jeg bare lufte ut litt. First on the order of the day, I present you "Mensen".

Jeg hater mensen. Bare ordet gjør meg lettere kvalm. Å snakke om det er som å stappe fett fra 1000 griser ned i munnen min. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg reagerer slikt rundt temaet, for jeg kan fint se på når noen blir opperert, sårskader gjør meg bare interesert. Men mensen, den overgår alt.

Jeg driver et forum for kvinner, og som eneste gutt der, kommer emnet mensen opp fra tid til annen. Og jeg må jo lese. Jeg tror med hånden på hjertet at jeg er en av få gutter i Norge som vet hvordan en "Mooncup" fungerer. Ækkelt!!

Så har vi da kviser. Jeg liker ikke kviser, eller å snakke om det. Her i huset kaller vi dem baren "aue". Mye bedre ord. Og siden jeg er midt inne i et utbrudd på skuldrene og ryggen, blir det litt prat om dette her i gården.

Så til den forbanna dorullen! Jeg er glad i dorullen, den har redder mitt bakende mange ganger. Men det jeg ikke liker, er når man kommer til enden på en rull. Der de siste 3 flakene lsitter, limt på papprøret. Der stopper jeg opp og hiver resten. Prøver man å ta dem av, ender man jo opp med avslitte ruter som ikke gjør nytten for seg.

Redigerte skrivefeil. Memo to self: Ikke blogg når man er på pillerus