Zeromancer

Busser hater meg, like mye som jeg hater dem. Fredag ble det bevist nok en gang. Frua og jeg hadde det litt travelt, men fikk gjort all oppdolling med noen minutters margin. Gikk til bussen, som selvfølgelig var 15 minutter forsinket. Dette gjorde at vi ikke rakk det toget vi skulle ta. Trøsten var at det gikk en buss vi kunne ta videre inn til Stavanger. Denne kom da altså ikke. Vi ventet i 15 minutter, og gikk inn på Narvesen, mens vi bestemte oss for å ta neste tog. Idet vi kommer ut fra kiosken, ser vi bussen vi egentlig skulle ta kjøre forbi. Lettere irriterte trasket vi opp til toget. Det kom iallefall på tiden!

I stavanger tuslet vi til neste buss, som kom med en gang. Vi hadde avtale med Ravn og Moria at vi skulle spise 19:30, og vi var i rute. Helt til bussen kjørte en helt annen vei en den vi var vandt med! Den kom dit den skulle, vi måtte bare innom Trondheim, Bergen, Oslo først.

Vel framme fikk vi i oss litt mat, og en liten mengde vin. Norske Talenter ble møysommelig iaktatt, og kommentarene fløy mellom oss. En riktig koselig kveld. 21:10 tuslet frua, Ravn og jeg til bussen. Som selfølgelig var forsinket. Etter 10 minutter tok jeg røyk-trikset. Det har seg slik at om jeg venter på en buss, og tror jeg rekker en røyk til, så kommer bussen. Dette stemte på en prikk atter en gang, og bussen kom idet jeg tok mitt andre trekk.

På vei til Folken fikk jeg atter en gang konstantert at jeg hater trapper, og at jeg er i en generell jævlig dårlig form.

Storsalen var ganske tom når vi kom inn, så vi fikk fort oversikt over merch og baren. Vi stilte oss opp foran miksepulten, og hadde fin utsikt til scenen. Så kom første band på, et lokalt band som jeg tror het "Artifact". Dette var noe av det mest elendige oppvarmingen jeg har vært med på. Lyden var grøtete, og for å toppe det hele, så klarte ikke bandet å spille i synk med de digitale trommene! Kunne kvelden bli verre?



Så var det tid for Zeromancer, og fra første sang forstod jeg at dette kom til å bli episk. De satte i gang med "Sinner International", en rolig, men kraftig sang. Og deretter fulgte hitene som på en snor, levert med en så innlevelse at jeg trodde jeg hadde nådd nirvana. Alex er et ikon, og er så pen og lekker at om man ikke liker musikken, blir man bare stående å sikle. Og midt inne i "Dawn of a new day" kom en liten overraskelse: "Hjernen er alene" summet plutselig inn i ørene våre, så jeg ser bort på Ravn som måper like mye som meg.


Etter to ekstranummer, der den siste var "Doctor Online," var herligheten ferdig. For en opplevelse! Ravn fortalte at sist han så dem, var det 20-30 betalende gjester, så noe måtte ha skjedd, for i kveld var det nærme utsolgt. Og folk skaper stemmning.

Har du ikke hørt noe av Zeromancer, så sjekk det ut, bandet er bedre på scenen enn på cd, noe jeg på forhånd ikke trodde var mulig.

Nå er det søndag, to dager senere, og jeg har fortsatt vondt i nakken, og i noen muskler jeg ikke ante jeg hadde.