Scene

Nei, ikke sånn kle-seg-som-en-jappse-scene, men innen IT. Før var jeg veldig opptatt av dette, og samlet på alt jeg kom over. Filmer, musikk, dvd etc. Pussig hvordan man forandrer seg med årene. Nå bryr jeg meg ikke stort lengre. Jeg finner det jeg trenger selv. Har ikke behov for at andre skal ha meg med i grupper og ringer og whatnot. En stor server brukte å kjøre meg våt i buksa, men nå føler jeg det bare er penis-måling. Nyeste pc, raskeste boks, største hacker-evner, mest lagringsplass... Det meste for å imponere andre. Dette er jeg forbi for lenge siden. Jeg trenger ikke materiale for å vise hvem jeg er. Jeg trenger ikke materiale for å få venner.

Faktisk, så er min erfaring at om du har noe andre vil ha, vil de misbruke deg så lenge de kan, og så gå videre.

Slike mennesker trenger jeg ikke, for jeg har ingenting å bevise. Joda, jeg hadde nok dette behovet før, det skal jeg innrømme. Men så kom jeg til det punktet at overkill er akkurat det, overkill. Jeg liker å bruke det som duger, ikke det som er best målt i kraft. Kraft kanskje dugde i gamledager, men det var alltid de kløktige som kom langt.

Om du er bekjent av meg, og leser dette, vit at jeg følger med. Psykiske vampyrer har jeg lite til overs for, og luker dem unna en etter en. For dere er døvekt, mindre verdt, usle skapninger som ikke fortjener pusten dere ånder.

Og med dette beviser jeg at jeg har sluttet å bry meg.