Konsert Pro-Pain, Vengince og S-Core

Aftenen i dag gikk med til øredøvende konserter, Med Pro-Pain i spissen. Hadde ikke hørt noe av bandene før, så håpte på å finne noe nytt. Og det gjorde jeg. La oss ta det negative først:

S-Core led av dårlig lyd, og til tider usynkron spilling. Låtmessig virket det ok, men jeg synes vokalisten må lære seg å skille mellom ordene bedre (kan ha noe med at han er fransk... Mer om min ikke-eksiterende kjærlighet for franskmenn på et senere tidspunkt.) Lyden kunne selvfølgelig ikke bandet gjøre noe med, noe som ble bevist da neste band kom på scenen.

Pro-Pain, med egen lydteknikker, var et kapitell for seg selv. Desverre var kapitellet i en bok jeg ikke likte. Er det én ting jeg trenger på konsert, så er det at bandet har kontakt med publikum. Og dette manglet selvfølgelig her. Ingen takk til oppvarmere, en eller to korte fraser til publikum, og ingen encore (jaja, jeg vet det er mainstream, men det er jo en grunn til at det har blitt slik.)

Så til kveldens andre oppvarmingsband, Vengince. Det hele begynte når jeg la merke til at gitaristen spillte på en 7-strenger, noe jeg er svak for. Bandet satte i gang i et tempo som slo ann hos meg, og musikken var ulik noe jeg har hørt på lenge. Beklageligvis var lyden igjen elendig (sorry Arvid, må være ærlig), men bandet klarte å holde på interessen min. Etter endt show (som var alt for kort) kom en hyggelig keyboardist bort til oss, og slo seg ned. Han ville selge plate, og selfølgelig måtte jeg kjøpe (at jeg fikk skiva + t-skjorte for 200 kr var koselig), og som alltid i slike sammenhenger så måtte jeg spørre om jeg kunne få skiva signert. Father, som jeg akkurat fant ut han kalles, løp rundt og fikk alle i bandet til å signere. I mellomtiden løp Cici til baren og kjøpte en øl, som vi ga til mannen. Han strålte av lykke, og ble sittende å skravle en stund til.

Så nok en kveld er over, og det er bare en måned til ferie, to måneder til 2 ukers konsert-opplevelser. Hvem trenger festival når man kan lage sin egen?