Må kommentere en sak jeg akkurat leste på db.no.
Jeg ble interesert i artikkelen, pga overksriften, og valgte å lese den. Ingen kritikk mot DB, de gjør det enhver avis ville gjort, trykket en sak for å fylle spalteplass. Min kritikk går til de som lot dette skje fra begynnelsen av.
Er det greit å planlegge et lovbrudd, fordi du skal dø? Eller gjøre deg medskyldig i det bare fordi noen har et sterkt ønske? Jeg husker for mange år siden, så var det en ransbande i Italia, som gikk fri fordi landet hadde en lov som gjorde at dødssyke ikke kunne dømmes til fengsel. Loven ble endret like etter, som et resultat av at noen misbrukte den.
I artikkelen til DB så skjer det samme. En mor har etter sigende gjort seg skyldig i å planlegge å ekte sin sønn, som er mindreårig, med en annen mindreårig. Det er jo et lovbrudd i seg selv. Og jeg setter spørsmålstegn ved guttens tankegang. Jeg siterer:
- Til slutt måtte sykepleieren fortelle ham at hun var forlovet. Det var helt fint for ham, fordi da lå kysten klar for at han kunne gifte seg med Elleanor, sier hun.
Dette etter at gutten hadde "tafset" på henne ved fler annledninger. Så gutten ville heller ha sykepleieren enn jenta han liksom-giftet seg med? Han sa jo det var greit, og tok da nestemann på "lista" (for å bruke et stygt ord.)
Så, skal vi bare la noen få bryte loven, fordi noen man elsker holder på å dø?